Nå har vi vært her i et par dager allerede og det føles bra! (onsdag 28.12.11) Det kjennes faktisk riktig ut =) Så langt har vi bare vært i Des Moines og et par små stede i nærheten, og på fredag reiser vi til Jefferson City i Missouri for å feire nyttårsaften med familien Rockers. Det blir kooooos!
Så langt har dagen i dag (28.12.11) startet med en veeeeldig rask og litt for lite frokost.
Når man våkner trøtt, sliten, varm og uttørket, så var det for en gang skyld deilig å gå inn på badegulvet som er flislagt og iskaldt.. Det var ingen varm velkomst å komme inn på motellet for første gang for å si det slikt, så varmluften kom på fult med en gang! Vinteren her er ganske lik som vinteren hjemme i Sandnes. Stort sett bare kaldt over alt, utrolig kjølige vinder, men lite snø så langt, noe som er uvanlig sier folket som er her ifra.
(08:30) Vi er på Machine Shed ca.15 min sør for Des Moines. Rick Perry har nettopp holdt en tale for de konservative, og han fikk god respons fra de som møtte opp grytidlig her rundt 07:00.

Bildet mitt som er med i VG Nett sin avis (http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10032860)
For øyeblikket snakker vi med David som har møtt opp med sin sønn, Ryan (17), for å høre på Rick Perry. Ryan har blitt en av de heldige utvalgte som ble intervjuet av CNN og norsk media (www.amerikanskpolitikk.no – www.vg.no). Han er for øyeblikket 17 år, men vil være klar til valget i 2012.
Dagens andre frokost ble en litt bedre stekt vaffel med litt smør som så ut som en liten iskremkule, men skuffelsen ble stor da det var smør hehe.. ellers fikk jeg servert noen biter melon og ananas. Mmm… Man kan fort bli tykk av slike måltider!! Are er smart og valgte egg og bacon med kaffe. Mr. Fornuftig =P

En time etter:
Etter å ha kjørt på de vanlige hovedveiene de siste dagene frem og tilbake er det deilig å kjøre ut på landeveiene og inn i lokale boligstrøk. Det starter først med flotte hus som ofte har to etasjer, men etter å ha kjørt i fire minutter glir det langsomt over til et litt mer slitt nabolag med en etasje. Fasadene er det ikke mye å snakke om. Mye slitt og lite gjort med på flere år. Jeg tror det vil ligge mer i mangel på penger enn lysten til å gjøre noe med husene. Økonomien har jo ikke akkurat vært helt på plass de siste årene.
Til slutt havner vi på en øde plass et stykke unna boligstrøkene. Vi ser Iowa Speedway og ruller sakte på plass øverst på bakketoppen hvor informasjonsbygget holder til med flott utsikt over banen. “Tenk så kult det hadde vært å ned på banen” mumler vi. Etter to minutter ruller vi over til informasjonsskranken og Are får henvist hvor vi skal.


Vi skal ned på banen! Vi ruller nedover på en grusvei omgitt av hva som lett kunne ha vært en golfbane, inn under en tunell hvor tribunen er over oss og inn på selve stadion… vi er to meter unna der de kjører på den skrånede banen. Det var en herlig følelse. Selv har jeg aldri vært på en slik stadion, men det hadde vært kjekt å være tilstede når det faktisk kjører noen der.

På stolene ligger det utdelt hefter som inneholder Ron Paul Family Cookbook (utrolig artig), og det er plakater over alt som viser: “RON PAUL Restore America Now”. Vi er for øyeblikket inne på Iowa Speedway Mediacenter i midten av banen. Det føles bra.



Jeg kjenner jeg ikke er en like stor entusiast som min mann, men interessen er stor når vi går rundt å snakker og intervjuer folk om hva de mener og tenker om valget og de ulike kandidatene. Vi kommer også i kontakt med de andre som er en del av mediesirkuset, dem vi mest sannsynligvis kommer til å se en del av det neste året. Det er veldig hyggelig!


Senere blir det enda et Ron Paul møte på et hotell i Des Moines, Iowa, men i mellomtiden blir det litt skriving for Ares del, og så skal vi finne en skulder bag som jeg skal ha min nye mac i hihi.. Vi må også finne oss en lader til kameraet, vi hadde helt glemt å skaffe amerikansk overgang. Bra vi ladet det helt før vi reiste!
(11:37) Det jeg er spent på nå like før Ron Paul skal opp på scenen er om han virker like skrøpelig og gammel som forrige gang i august vi så han. Er det mer futt i han denne gangen, eller vil han være mer opplagt? Det gjenstår å se om noen få strakser.
(18:36) Da er vi godt plassert på Iowa State Faire hvor vi var tidligere i august. Den gangen var det en hel skare av folk som dominerte gatene hvor vi kjørte nettopp, hvor vi løp rundt etter ulike kandidater som spiste “corn dog” og diverse andre ting de er “pålagt” å spise for å tilfredsstille publikum rundt dem for vise at de er redelige og folkelige kandidater man kan stole på, og som får dem til å tenke “de er akkurat som meg\oss!”.
Vi kommer inn i salen og blir møtt med storslått korpsmusikk og en drøss av folk som går rundt med “Ron Paul – bumperstickers” og gensrer som lyser opp kandidatens navn. Her har de virkelig ikke spart på noe, annet enn internett tilgang. Det må vi få oss snart, og amerikansk telefonnummer! Det virker som at folk går galne her, og det er første gang jeg ser lokaler med Ron Paul tilhengere fyller opp en stor sal som denne. Det begynner å bli drastisk få plasser igjen.
Vi fikk snakket med en del amerikanere som møtte opp, og vi fikk også hilst på NRKs reporter som dekker valgkampen der, Anders Tvegård og kameramannen. Det er hyggelig å treffe på noen norsktalende mennesker av og til =)


Ellers har vi nettopp kommet fra en skikkelig amerikanisert restaurant, Home Plate, som vi likte veldig godt! Maten var god, prisene var rimelige, servicen var god og vi likte oss egentlig der.
Det er rart å være tilbake i USA, men det føles riktig.
De har andre regler på hvordan å kjøre høyresvinger, sikkert ikke lovlig, men seriøst alle gjør det. Til og med politibiler og folk som kjører forbi dem.
Uansett, nå i dag (tors. 29.12.11 kl:15:16) sitter vi å hører på Michele Bachmann på en lokal restaurant ca. en time fra Des Moines. Hun er veldig folkekjær og snakker selv lite, men velger å bruke tiden på potensielle velgere.



Det har i grunnen vært en bra start på vårt opphold her i USA, og det blir bare bedre og bedre =)